Okei. Det blir litt oppramsende når det først skal blogges. Sånn er det.

MEN. Påsken er nettopp over! Jeg har også hatt påskeferie :-) Så hva har jeg gjort?

Først har jeg brukt littegranne tid på sosiale medier og lengtet etter norsk påske. Som for de fleste jeg følger på snap og insta er fjell, ski, snø, vin og mat. Og afterski.

Håper alle har hatt en fin (og kald) påske! Hehe. Men med masse påskesol!

Påskesola skulle det hvertfall ikke stå på for min del i år! Påsken min kan summeres opp slik;

Strand, sol & 30 grader

Så lengselen til fjell og snø varte ikke så lenge :-)

Torsdagen ble jeg invitert med hjem til Candida, min kollega. Hun bor litt i utkanten av byen – eller utenfor det turistiske sentrum. Minner veldig om en landsby man kan se på film. Der veiene ikke er asfaltert og høner og esler vandrer gatelangs. Husene har det mest nødvendigste av inventar. Men folkene er herlige og sammensveisa og fine!

Jeg kom på formiddagen. Hun hadde laget middag. Grillet fisk med arroz de coco (ris blanda med kokos – heeelt nydelig godt) og fiskesuppe. Never tasted better!

Huset var fullt, mennesker kom og gikk og spiste. Det var ikke en sånn type middag der alle sitter rundt samme bord. I huset var det manko på bord så så fort det tre sitteplassene var ledig rokkerte vi på plassen, så folk spiste på tur.

Så drakk vi mojitos og øl! Vi gikk litt rundt. det var superhøy musikk overalt. Alle hadde store høytalere de spilte (skikkelig colombiansk) musikk fra, så det nesten ikke gikk an å prate!

Vi satte oss ned hos naboer av henne, som bød på mer øl og endte opp i den lokale baren, som kunne minne om et bakrom. Et stor fryser med masse øl og en ganske heftig høytaler og masse plastiskkstoler så alle fikk plass. Noen dansa på utsida, andre begynte å danse inne utover kvelden (champeta, merengue – forskjellige stiler!). Jeg ble også bydd opp til dans og hadde fått drukket meg til mot utover kvelden så jeg lærte noen nye moves. Det var gøy! Så dro jeg hjem i taxi litt sent på kveld.

Jeg har også møtt (nok en norsk) venninne denne påsken. Amalie! Vi ble kjent i Trondheim. Hun bor og jobber i Bogota, men når jeg skulle hit fant jeg også ut at hun skulle hit så vi avtalte å møtes – i Cartagena og i Bogota. Hun kom hit med en tysk kollega og en norsk backbacker venninne og tilbrakte påskehelga i Cartagena. Så jeg hadde selskap på stranden! Veldig hyggelig:) Så dro vi ut et par kvelder!

Den ene kvelden var vi også sammen med min kollega Candida. Hun tok oss med til en herlig bar, et lite stykke utenfor byen, helt blottet for turister (utenom oss) der ølen er halvparten så billig som i byen. Herlig!

Å komme inn på den baren var litt som den scenen i dirty dancing hvor Baby kommer inn (med en stor vannmelon) på bakrommet til alle de ansatte og ser de danse dirty.

Vi ville gjerne spørre om noen av gutta ville danse med oss – jeg spurte Candida om dette, men da sa hun bare nei nei nei. Fordi her i Colombia spør man ikke menn om de vil danse. Du må bli spurt. Så da ble det så kleint at hun gikk bort til et bord og fikk en liten gjeng til å be oss opp til dans. Haha. Det var helt uskyldig, ikke noe dirty dancing – de overlot vi til de lokale, men vi lærte litt basic merengue og salsa moves. Det var bare moro! Autentisk.

I la casa har vi også hatt huset fullt i påsken! Datteren til Luz Helena og Ricardo er kommet på besøk, og noen dager var hans bror med familie på besøk. Andre dager noen venner også på besøk. Det er visst hva som er påsketradisjon! Så sånn sett er det ikke helt ulikt fra den norske. Omstendighetene er bare litt annerledes. Også er det et katolsk land – så heller et besøk til kirken enn til afterski´n her da. Men koselig har det vært! :-)

For meg så har det også blitt en ny påsketradisjon å høre på påskelabyrinten på NRK P1. (Den begynte i fjor.)

NRK, eg takkar deg for at dere ikke har lagt sperre på å lytte til enkelte norske radioprogram, when in Colombia! Så jeg i det minste fikk kose meg med det.

For i påska hadde også SKAM 4 premiere – noe NRK ikke vil at colombianske ip-adresser skal kunne se. Litt trist men noe å glede seg til når jeg kommer hjem!

Im sorry. Dette innlegget er uten bilder. Og det ble litt lengre enn tenkt. (Litt ivirg)

Håper det var god lesning for det! :-)

Nå er det en uke til jeg får besøk av mis amores <3 Mamma, Tonje og Emelie! Jeg husker jeg telte dagene for flere uker siden. Så tiden flyr! Men det gleder jeg meg til.

Og før de kommer, neste onsdag, så skal jeg til Bogota en tur til helgen! Det blir gøy :-) Amalie skal ha bursdagfeiring, så vamos a (otro) finca! fra fredag etm-søn kveld. Men så flyr jeg tidlig fredag og hjem mandag så jeg har et par dager med sightseeing der.

Det blir bra!

Challabais

Hey

Long time, no posts fordi livet skjer! 

Man trenger ikke være kommende spansklærer for å skjønne den overskriften, eller?

Resirkulering dere. Det er viktig!

Dette er et lite innlegg som handler om jobben jeg bidrar med her borte :)

Jeg har tidligere snakket om Puerta a Puerta – et arbeid der vi (jeg, min kollega; Candida, noen elever fra GAM og en reciclador) går dør til dør i utvalgte gater (calles) i utvalgte bydeler (barrios) for å snakke med folket om resirkulering, og viktigheten av det, og sånn prøve å motivere alle til å bidra. Noe av det fine med det arbeidet og, som jeg ikke har nevnt tidligere, er at det er en fantastisk innsats vi også gjør for de enkelte recicladorene.

Fordi det er den eneste inntekten de har – å bytte resirkulerbar søppel mot penger. For alle jobber nogenlunde selvstendig – i den forstand at de får betalt etter vekt på mengde søppel de samler inn. Så ved å motivere folket til å bidra så snakker vi også om hvordan det vil hjelpe denne enkelte mannen å fø sin familie! <3

Mange fluer i samme smekk.

Men – dette innlegget skulle kort og greit bare handle om en annen side ved det arbeidet jeg gjør, men som også har tema resirkulering.

Når elevene som deltar i GAM grupper ikke kommer til fundasjonen (som er annenhver uke), så drar vi som jobber aktivt med prosjektet på skolebesøk (colegio) for å treffe studentene.

Her er vi på besøk på to forskjellige colegios (som du kan skjønne gjennom uniformen) der vi skal se på en «multiplikasjons» lekse som studentene har fått på et av GAM-møtene. De skulle lage en presentasjon av ulike typer plastsøppel, av typen de kunne finne på sin skole, og gjøre en presentasjon om hva de ulike typene er, hva de gjør med miljøet ved å produsere de, hvor lang tid de bruker på å brytes ned (hvis man kaster det i naturen) etc.

Målet, i multiplikasjons-forståelse, er selvfølgelig da at denne kunnskapen de har lært, overføres til fler, som basert på det motiveres til å tenke annerledes rundt sitt forbruk – eller kasting av søppel. Og slik blir det en vakker dominoeffekt av, over tid.

Vi besøkte også en femteklasse med søte små, herlige kids med gjengen på det andre bildet – men jeg har ikke bilder av det. Men i klasserommet sitt hadde de en liten maskot! En skilpadde (tortuga) i en balje. Noe i meg tenkte, at det er kanskje ikke helt riktig liv for denne søte skilpadda. Men alle ville vise meg skilpadden og hadde mye kjærlighet for den, som på den andre siden jo er fint da.

Også er det en noe uvanlig observasjon å gjøre seg – i et klasserom – så jeg måtte ta bildet!

When in Colombia…

For et par dager siden, ble jeg invitert hjem til «el jefe», eller han som er grunnleggeren av hele fundasjonen jeg jobber i – Luis Fernando. Super koselig kar:)

Da jeg først kom og vi ble kjent ble han smigret over at jeg var norsk, fordi han hadde to naboer som snakket norsk.

De måtte jeg jo få treffe.

Så for en uke siden ringte han og spurte om jeg ville komme på besøk til han, da han hadde avtalt et besøk med de norske naboene.

Det var virkelig, veldig hyggelig!

Luis Fernando fra Venstre med sin kone og naboene til høyre.

Naboene, Ceciana og Kåre, bor her i Cartagena (naboleiligheten til Luis Fernando) fra januar – april.

Kåre er en gammel sjømann og Ceciana er colombianer. De møttes på 70-tallet, på en av hans turer over vannet, hit til Colombia.

I april flytter de hjem til Norge, til en gård i huttihauti i Trøndelag et sted.

Slik Ceciana har lært seg norsk, har Kåre lært seg spansk. Romlemantisk da

Luis Fernando og hans kone bød på vin og tapas og og colombiansk snack (fritert platano – sånne store bananer – og ost).

Her serveres vino tinto (rødvin) veldig kald – pga varmen. Men det er akkurat sånn jeg liker den, sååå godt.

Jeg hadde egentlig bare lyst til å ta masse bilder av den fiiine leiligheten til Luis Fernando og han kone – den var så fin. Men jeg fikk et par! Hun er arkitekt og har designet leiligheten selv. Men de hadde den fineste utsikten jeg noen gang har sett en leilighet ha. Det var en hjørneleilighet så de hadde en hjørnebalkong. Med havutsikt på den ene siden og nesten hele Cartagena på den andre siden. Vakkert!

På bildet ovenfor ser man litt av denne utsikten bak oss, selv om det her er mørkt..

-Challabais-

Jeg har fått ny respekt for alle verdens bloggere. Opp til flere innlegg daglig, at de klarer det. Jeg henegr gjerne en uke etter med siste update i min blogg. (Men hadde jeg fått fire/fem sifret beløp måndlig for å blogge, skulle jeg nok klart det jeg og…Hehe)

Anyways. Her kommer en update på Medellìn, som skjedde for en uke siden:p

Fredag-mandag tok jeg og min nye norske venninne her i Cartagena oss en ferietur og langhelg til vakre Medellín. Karoline heter denne jenta. Hun ankom byen en mnd etter meg, også for å jobbe som frivillig. Hun er trønder og deler samme etternavn som meg. Hva er sjansen liksom, i Colombia! Hun er ganske kul, og vi har det mye moro sammen.

*Det blir ikke mere moro enn det man har med andre og kan mimre over senere, si;)*

Byen med evig vår kaller de Medellín for. Det er fordi temperaturen der er super behagelig, (akkurat som Norge på en bra sommerdag, perfecto.) Lite luftfuktighet og klam temperatur som Cartagena gjerne byr på. Også ligger byen nedi en dal, omringet av vakker natur, skog og jungel! Et helt hav av blomster også.

Her er et utsiktsbilde som viser litt av Medellín. Vi fikk godvær når vi var på besøk, som du ser på bildet:), minus mandagen – da kom sola..

Vi ble litt skremt i det vi gikk av flyet sent fredag kveld, for da var temperaturen på rundt 15 grader… Et kraftig fall fra Cartagena! Vi frøs for første gang på flere uker/mnd! Haha. Men så viste det seg at flyplassen ligger omtrent 2000 m over Medellín og en time kjøreur unna -, og det var nattetid, hvilket var en naturlig forklaring på den tempraturent. I sentrum av Medellín lå temp på ca 25/28 grader. Helt perf!

Vi slokna fort da vi kom sent fredag kveld/natt.

Lørdag hadde vi prosjekt finne guidet Narcos/Pablo Escobar-tur! Vi er like store Narcos-fan begge to at det var kanskje en av hovedgrunnene til å besøke Medellín! Men det skulle ikke være enkelt.

I Medellín og i Colombia generelt så er ikke det å snakke så høyt om Pablo særlig populært. Mange colombianere vil gjerne helt glemme hele fyren, også myndighetene. I mange år var ikke en gang bydelen med hans navn, som han donerte penger til å bygge i Medellín, å finne på kartet – fordi ingen ønsket noe å gjøre med han. Men dette har moderert seg litt.

Her sitter vi på en kafe og drikker litt Club Colombia, med vårt gigantiske kart for å prøve å planlegge dagen og helgen. Da kommer en hyggelig colombianer bort, en man på over 70 år, som gjerne ville hjelpe oss med tips og råd. Veldig koselig! Vi spanderte på han en tinto (en kaffe). Vi spurte han også om hvordan det var å leve her under Pablo tiden (det var før vi visste at man ikke spør/nevner han for colombianere). Men han var høflig og snakket om tiden. Bare tragedie – og at Pablo var en skam for Colombia var det han sa greit oppsummert. Så må han plutselug gå! Men ber om at vi skal be for han så skal han be for oss. Så søt!

Det finnes ingen offentlige guidede turer om Pablo i Medellín. Det er kun privatpersoner som tilbyr slike turer, til en noe kostbar pris (pris per bil gjerne, så jo fler jo billigere). Vi fant litt om dette ved å google på nettet, men det sto ikke mye. Vi brukte våre colombianske kontakter og kom i kontakt med en kul fyr som tok oss med på en real rundtur! Det kosta rundt 300 kr per pers.

Bydelen; Pablo Escobar, Monaco-bygningen hvor familien hans ble utsatt for en bombe (av Cali-kartellet), taket hvor han ble drept/døde, bygningen han sist befant seg i/hvor de fant han, graven hans (en privat gravlund rett utenfor Medellín) hvor også hans nærmeste partnere og hans mor ligger gravlagt. Disse plassene så vi.

Taket han ble drept på

Monaco-bygningen (hvor familien nesten ble drept av en bombe) (Måtte ta bildet fra bilen pga godvær)

Det syns nesten ikke. Men vi fikk forklart at alle bygninger som hadde noe med Pablo å gjøre hadde disse tallerknene innstallert ved seg slik at Pablo kunne kommunisere «svart» (uten å bli sporet)

Graven hans. Her rydder gravlunden graven for blomster daglig. Ikke bare hat på fyren altså.

Og resten av fammen.

Photoproof med oss.

Bydelen han donerte penger til å bygge med hans navn i Medellín.

Det eneste stedet man ikke trenger være redd for å si navnet hans. Det selges også suvernirer der i små butikker med hans bilde.

Turen kostet oss ca 300 kr per pers. Guiden vår skulle ha pris per bil, så hadde vi vært to til hadde det kosta 150 ca. Men det var verdt det!

På kvelden gikk vi ut og spiste en deilig biff-middag! På en av de dyrere restaurantene i Medellín. Vi betalte 350 kr hver ca, for en forett, en (stoor) biff, veldig god, to glass rødvin og en drink! Not to bad:)

Søndag var en city-sightseeing dag!

Først en tur til sentrum. Vi ville gjerne finne den parken der Pablo spiste en jordbæris i siste episoden for å ta et bilde på den benken. Heheh.

På veien fant vi denne fine grafittien:

Vi fant parken. Før vi kjøpte en is fant vi en liten resturant/cafe for å spise lunsj. For første gang på mine mange uker i Colombia følte jeg meg utrygg! PÅ den kafeen var oss og en gjeng med nokså lettkledde damer, som vi antok var ferdig på jobb.. Ikke en eneste turist å se. (Vår Pablo-guide sa at Medellin kun mottar rundt 10% av Colombias turister, fordi folk ikke tør å reise dit…)Med mitt blonde hår, tydelig en gringa!, kan du skjønne at jeg ble litt nervøs. :P

Men det gikk fint! :) Vi husket hva Pablo-guiden vår hadde sagt – ikke se noen rett i øynene her – det betyr at du er ute etter bråk. Så vi holdt blikket til oss selv og spiste ferdig, så gikk vi opp i parken, kjøpte en is hver, fant en benk (den Narcos brukte var opptatt av en sovende kar).

Vi turte ikke bruke iphonen til Karoline, så tok jeg et bilde av Karoline med min samsung 1 – først på benken, så foran en statue, for å skygge over Narcos/Pablo interessen(hvis noen skulle skjønne det) ved å late som vi bare var turister som tok bilder her og der. Haha, nervøse ass.

Etter Park-opplevelsen hadde vi en mer turistisk utflukt!

Metro-cable!

Turen tok kanskje 40 min for å komme helt opp og helt bort. Når høyden var nådd gikk turen vannrett over jungelen! På toppen var det kaldt! Og regn (ikke så uvanlig med den tropiske lufta). Vi hadde ikke på oss så mye klær!

Shorts og tshorte bare…

Men på toppen var det et herlig lite marked som solgte mange fine suvernirer (smykker og lignende lagd av naturstein) og mat og drikke, som gjorde godt for to småkalde og våte kropper. Vi kjøpte denne godsaken og en kopp kaffe (tinto)! Mmmmmmmmm.

Jordbær, mashmellow, smeltet sjokkis og strøssel på pinne. DIGG!!

På kvelden ville vi egentlig ut å spise, men endte opp på hotellrommet – bestilte pizza og drakk billig (og god) vin fra el supermecado! Vi hadde kjøpt vin med kork og hadde ikke noe å åpne den med – så vi spurte i resepsjonen, og en av de ansatte gikk ut til nærmeste bar og fikk flasken åpnet for oss! SERVICE<3

Vi fant et engelsk program på tvén av alle de ca 60 tvkanalene. Så gikk vi ut å kjøpte mer vino tinto og hørte på musikk! Koos :)

Mandag var det nyyydelig vær!

Vi hadde bare et par/tre timer før vi måtte dra mot flyplassen så da gikk vi rundt i byen! Fant en bar, tok en øl. Fant en empanada-fastfood-sjappe, som solgte helt syyykt gode empanadas til bare 3 kr per empananda! OMG. Så planla vi å starte vår egen empanadabusiness i Trondheim når vi kommer hjem. Haha.

Fin tur!